Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)


Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav a har man rett til å få nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Som nevnt gir pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d, etter gitte kriterier, enkelte også en… rett til å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Den som har behov for tjenester, og ønsker å få tjenestene organisert som BPA, kan søke sin kommune om dette. Søknadsprosessen vil en finne informasjon om på kommunens hjemmeside på internett eller ved å henvende seg til kommunen.
I søknadsprosessen er det en fordel å være tydelig og detaljert når man beskriver sine behov. Kommunen skal foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov for tjenester, og herunder om vedkommende fyller vilkårene for å ha rett til brukerstyrt personlig assistanse. Dersom den som har søkt tjenester vurderes å ha rett til tjenester, men ikke fyller vilkårene i pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d, kan kommunen, sammen med søkeren, likevel komme fram til at de tildelte timene skal organiseres som en BPA-ordning. Selv om det er kommunen som da til slutt avgjør om tjenestene skal organiseres som BPA, har brukeren likevel etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 en rett til å medvirke før beslutningen fattes. Ved utformingen av tjenestetilbudet skal det dessuten legges stor vekt på hva brukeren mener. Kommunen må sørge for at brukeren gis anledning til å medvirke i tråd med dette. Saksbehandlingen i kommunene følger de samme reglene som for tildeling av andre tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det er tildelingsvedtaket som er grunnlaget og rammen for BPA-ordningen. Det bør komme tydelig fram i vedtaket hva slags bistandsbehov som skal dekkes i den aktuelle BPA-ordningen. Hvis søker er uenig i kommunens vedtak har man rett til å klage. Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge sendes saken videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Dit kan man henvende seg dersom man har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

Dette er loven kommunene er pliktig til å følge, vi har hørt at en på 72 år ikke fikk TT-kort, har noen behov for å kunne forflytte seg og ikke har mulighet til å bruke kollektiv har kommunen plikt til å tilrettelegge. Da man må da sende klage til fylkeskommunen.

Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2003 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 2-1 tredje ledd og § 4-6. Fremmet av Sosialdepartementet.

§ 1.Formål

Forskriftene skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

§ 2.Virkeområde

Forskriftene kommer til anvendelse ved kommunens gjennomføring av pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av hvor tjenesten utføres. Dersom deler av disse tjenestene utføres av private, skal kommunen ved avtale sikre seg at denne forskriften også blir fulgt i den private partens utførelse av tjenestene.

§ 3.Oppgaver og innhold i tjenestene

Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at:

– tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes

– det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten

– brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.

For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.:

– oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet

– selvstendighet og styring av eget liv

– fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat

– sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet

– følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold

– mulighet for ro og skjermet privatliv

– få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)

– mulighet til selv å ivareta egenomsorg

– en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser

– nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand

– nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene

– tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov

– tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise

– tilpasset hjelp ved av- og påkledning

– tilbud om eget rom ved langtidsopphold

– tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.

§ 4.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. februar 1997 nr. 358 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9.


(01.04.2016)
Rundskrivet som vi har ventet på.
Kjære saksbehandler i kommunen, les rundskrivet nøye! Se video HER
(10.02.2016) Vi i stiftelsen har mottatt en presentasjon av våre hjemmetjenester som de har i Alfa helse og omsorg .
Du finner presentasjonen her : ALFA og du finner deres hjemmeside HER .

Nytt Klageorgan for helsetjenesten fra 1. januar 2016.

Formålet med omorganiseringen er å effektivisere og etablere en mer brukerorientert helseforvaltning. Med å samle klagebehandlingen i et nasjonalt klageorgan vil regjeringen legge grunnlaget for en mer robust, kostnadseffektiv og brukervennlig klagebehandling.

Sammenslåing av enheter som driver med klagesaksbehandling


Helseklage vi bestå av etater og enheter som behandler klagesaker:

Sekretariatet for Pasientskadenemnda
Sekretariatet for Klagenemnda for behandling i utlandet
Sekretariatet for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
Sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd
Sekretariatet for Apotekklagenemnda
Klagesaksbehandling i Helsedirektoratet (bla. førerkortsaker)
Klagesaksbehandling i HELFO (overføringen fra HELFO til Helseklage er utsatt til 1.1.17)

Helseklage er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nemndene opprettholder sine uavhengige stillinger.

Les mer om hvilken saker/sakstyper som behandles av det nye organet HER

Helseklage er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet



Brukerstyrt personlig asssistent er en ordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som omfatter de samme tjenestene som vanlige helse – og omsorgstjenester (bistand til stell, pleie, måltider, aktiviteter på fritiden og andre nødvendige gjøremål i hverdagen). Brukerstyrt personlig assistanse gir brukerne en mulighet til å styre hverdagen sin selv.
Det er brukeren selv som er leder for dem som skal være assistenter, og det forutsetter derfor at brukeren er i stand til å fungere som arbeidsleder. Om det ikke er mulig, finnes det andre muligheter. For eksempel kan en hjelpeverge, kommunen eller andre aktører utføre denne oppgaven, på vegne av brukeren.

denne siden kan dere lese mer om hva BPA er, hvordan dere får det, og hvem som kan få det.

Andre linker som kan være nyttig iht. BPA:


Lovdata (Lov om pasient – og brukerrettigheter)

Regjeringen (Endringer i pasient – og brukerrettighetsloven – rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA))

Kommunens plikter og brukernes rettigheter. Søk om tilskudd til opplæring av assistenter via info. På denne siden HER .

Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner Les mer HER

(03.05.15)

Vi forstår at flere ALS-syke sliter med å få sine bostedskommuner med på at de skal få bo hjemme så lenge de ønsker. Vi Legger nå ut et brev som er sendt ut fra helsedirektoratet for dette året som gjelder tilskudd for kommuner som har særlig ressurskrevende brukere. Dette er noe man kan vise til dersom økonomi er et argument i denne diskusjonen. Dessverre gjelder dette bare brukere under 67 år. Her er link til dette brevet: Les mer her .

Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA


Håndboka beskriver de praktiske sidene ved det å være arbeidsleder, og gir informasjon og veiledning om forholdet til andre sentrale aktørene/ roller i en BPA-ordning. Du finner håndboken HER

Rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven,


Rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven som nå foreligger i revidert og oppdatert versjon, inneholder de enkelte bestemmelsene i loven med kommentarer. Kommentarene til kapittel 2 i pasient- og brukerrettighetsloven vil først foreligge høsten 2015. Du finner den HER.

Nytt rundskriv om brukerstyrt personlig assistanse som ble sendt ut : 18.12.2015 da sendte Regjeringen ut et rundskriv som utdyper hva som ligger i rettigheten. Les den HER