Hjelpemidler

Akutt reparasjon av hjelpemidler

Hvis du har akutt behov for å få hjelp til reparasjon av hjelpemidlet ditt kontakter du hjelpemiddelsentralen i fylket.

Fylke Åpningstid Kveldstid, helger og helligdager
Akershus 21 06 97 00 452 16 220
Aust-Agder 37 41 92 07 957 90 514
Buskerud 31 02 90 50 971 74 025
Finnmark 21 05 10 09
21 05 10 00
917 81 122
Hedmark 62 02 33 00 482 98 060
Hordaland 53 04 03 00 992 02 355
Møre og Romsdal 70 32 19 50 917 81 122
Nordland 75 42 67 10 917 81 122
Nord-Trøndelag 74 73 30 30 917 81 122
Oppland 61 41 80 80 950 94 225
Oslo 21 06 97 00 452 16 220
Rogaland 52 04 74 10 / - 00 992 28 677
Sogn og Fjordane 57 01 62 70 991 58 008
Sør-Trøndelag 73 43 84 00 917 81 122
Telemark 35 11 37 26 993 99 323
Troms 77 28 33 00 917 81 122
Vest-Agder 38 53 02 00 957 90 514
Vestfold 33 51 32 00 993 89 470
Østfold 69 01 02 20 480 42 190

 

Fra NAV sine sider, les mer HER.

Hjelpemidler

Her er info om anskaffelse av bil, skal det søkes om bil så gjøres det så tidlig som mulig , da det tar opp til 1 år før man har bil . Selv om vi vet at ALS diagnosen ikke skal vente så lenge. NAV bil finner du HER

Abilia AS


Abilia AS utvikler, produserer og selger moderne hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innen områdene Kommunikasjon, kognisjon, varsling og Omgivelseskontroll. Våre produkter er lette å tilpasse, og lette å bruke.
Les mer om Abilia AS HER

Tobii

Tobii Dynavox er verdens ledende aktør innen øyeavlesing og øyestyring: en teknologi som gjør det mulig for en datamaskin å fortelle nøyaktig hvor på skjermen en person ser. Vår teknologi er mye brukt innen diverse forskning, samt at den fungerer som en måte å betjene en datamaskin.

Les mer om Tobii Dynavox HER .

Et nytt syn på livet


Livet mitt var egentlig ganske greit frem til jeg ble 34 år. Jeg var lykkelig gift, hadde en vakker liten jente og var gravid med mitt mye lengtede andre barn. Jeg var frisk, i god form og gledet meg over svangerskapet mitt. Jeg kunne ikke ha bedt om mer.

I februar 2000 la jeg merke til at venstre armen min ble svakere og det ble vanskelig å uttale alle ordene. I april fikk jeg klarhet i diagnosen; Amyotrofisk lateral sklerose (ALS), en progredierende og til slutt dødelig sykdom. Det skjedde så fryktelig raskt og jeg ble helt vettskremt. Min verden ble knust. Mitt ekteskap kollapset. Kroppen min sluttet å virke. Jeg kunne ikke lenger fysisk ta vare på barna mine eller meg selv lenger, og jeg endte inn i en dyp depresjon. Jeg er nå en enslig funksjonshemmet forelder som er helt avhengig av omsorgspersoner for alt. Jeg forventet aldri at mitt liv kunne endre seg så tragisk, og det tok meg år å se noe positivt i min situasjon.MEN, trakk jeg meg opp fra bunnen, og hvis jeg kan gjøre det, da jeg tror at alle kan. Første skritt var å begynne å dra til mitt lokale støttesenter, Marie Curie Hospice. Jeg får en utrolig omsorg der og jeg virkelig elsker å være der.

Det neste var å begynne å skrive min historie, først ved hjelp av et program kalt EZ Keys med en hakebryter. Nå bruker jeg øyestyring med Tobii Dynavox I-Series og PCEye. Jeg begynte å male med øyestyring i 2012. Jeg har hatt artikler publisert, holdt presentasjoner til helsepersonell og fått malt et selvportrett. Jeg ble London Jewish News Community Hero 2010, og Sarah i MNDA-reklamen «Saras Story». Jeg er også sekretær i en lokalavdeling for MNDA og sitter i styret for Movement for Hope

Øyestyring er en måte å ta kontroll og betjene en datamaskin med øynene. Muspekeren flytter seg dit blikket retter seg og klikkene kommer av blunking eller å stirre lenge nok. Med kontroll over en datamaskin åpnes en hel verden av nyheter, tidsfordriv, sosiale nettverk, kunstnerisk utfoldelse og muligheten for SmartHus der du kan styre alt med øynene.

Les mer om Sarah på hennes Hjemmeside.

Rolltalk min venn

Etter nesten ett år med undersøkelser og sykehusinnleggelser fikk jeg i juni 2009 diagnosen ALS. Symptomene på diagnosetidspunktet var svekkelse av muskler i bein og armer. Jeg hadde da ikke større funksjonsnedsettelser enn at ved å bruke krykker greide jeg å gjennomføre de vanligste av dagliglivets aktiviteter. Etter å ha fått denne alvorlige diagnosen ble jeg imidlertid ganske fort klar over hvor alvorlige prognosene for denne sykdommen var.

I tiden fram mot sommeren 2010 utviklet sykdommen seg videre og jeg hadde i løpet av året 2010 to opphold på rehabilitetsavdelingen ved Sykehuset Levanger. Da var mine funksjonsnedsettelser blitt så store at jeg måtte bruke rullestol ved de fleste forflytninger. Dessuten var lammelsene i hendene blitt betydelige, slik at jeg hadde begynt å få problemer med blant annet å skrive på tastatur og å bruke fjernkontroller. Under ett av disse oppholdene på rehabilitetsavdelingen hadde jeg samtaler med en logoped. Denne logopeden hadde nokså nylig deltatt på et seminar ved St. Olavs Hospital der en person med ALS-diagnose hadde holdt et foredrag ved hjelp av Rolltalk. Logopeden var blitt veldig imponert over hvor godt denne personen som hadde mistet taleevnen, kunne kommunisere ved hjelp av Rolltalk.

Gjennom mine samtaler med logopeden tror jeg hun forstod at jeg hadde et realistisk forhold til hvordan min sykdom kom til å utvikle seg, selv om det ikke var mulig å forutse hastigheten på utviklingen. Hun mente at jeg både på dette stadiet av sykdommen og senere i sykdomsutviklingen, ville ha god nytte av å bruke en Rolltalk. Sammen med henne oppsøkte jeg Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag hvor jeg fikk en første demonstrasjon av hvordan Rolltalk kunne brukes. Jeg ble veldig imponert over hvilke muligheter som lå i dette hjelpemiddelet.

Fra relativt kort tid etter diagnosetidspunktet hadde jeg fått god hjelp av en ergoterapeut i kommunen til å skaffe meg hjelpemidler. Etter hvert har jeg forstått at denne ergoterapeuten var flink til å være i forkant i forhold til anskaffelse av hjelpemidler. For meg kunne det i utgangspunktet være litt tøft, men etter hvert skjønte jeg hvor viktig det er å ha hjelpemidlene tilgjengelig akkurat når du har bruk for dem, i stedet for kanskje å vente opptil flere måneder før du fikk hjelpemidlene hjem til deg. Ergoterapeuten hadde god tro på at jeg ville få innvilget Rolltalk. Hun hjalp meg med å skrive søknad til NAV Hjelpemiddelsentral. Allerede på dette tidspunktet hadde jeg fått en spesielt tilpasset mus til PC-en min. Ved hjelp av denne og et skjermtastatur var det blitt mye enklere for meg å bruke PC. Dette skulle vise seg å være god trening i forhold til bruk av Rolltalk.

Behandlingen av min søknad om Rolltalk tok noen måneder, men tidlig på våren 2011 fikk jeg en ny Rolltalk hjem til meg. Før dette hadde jeg vært på hjelpemiddelsentralen og fått et lite innføringskurs i bruk av dette hjelpemiddelet. Hjelpemiddelsentralen hadde dessuten sørget for at en lærer med datakunnskap, og som arbeidet ved voksenopplæringen i kommunen, hadde fått opplæring i bruk av Rolltalk. Han skulle være min hjelper og kontaktperson i forhold til bruk av denne spesialtilpassede datamaskinen.

På dette tidspunktet hadde jeg fått så dårlig finmotorikk i hendene mine, slik at jeg hadde problemer med å betjene fjernkontroller. I våre dager er jo det å kunne bruke fjernkontroller en viktig egenskap. Å kunne styre TVn ved hjelp av Rolltalk ble en enorm lettelse for meg i forhold til å bruke fjernkontrollen. Jeg betjente nå Rolltalk med hodemus og fingerbryter: I pannen min eller på brillene mine ble det festet en liten sirkelrund refleksetikett med en diameter på 3-4 millimeter. Når et kamera festet på toppen av Rolltalk-skjermen fanget opp signaler fra refleksetiketten ble det synlig som musepekeren på skjermen. Ved å bevege hodet flyttet musepekeren seg på skjermen. Når musepekeren lå over et ønsket symbol/bilde kunne jeg klikke på en tilpasset fingerbryter, likt det du gjør når du klikker på en vanlig datamus. Jeg kunne ved bruk av hodemus og fingerbryter også skrive ved at jeg fikk fram et tastatur på en del av skjermbildet. Selv om jeg allerede på dette tidspunktet hadde veldig begrenset muskelkraft og førlighet i hender og fingrer, var det nesten ikke problemer med å bruke fingerbryteren. Fingerbryteren er veldig følsom og det skal lite kraft for å klikke med den. Det er faktisk nok med muskelkraft i en finger for å kunne bruke den. Det finnes dessuten fingerbrytere i ulike utforminger for individuell tilpassing. Nå har jeg tre forskjellige fingerbrytere jeg kan variere mellom.

Når du kan bruke hodemus og fingerbryter kan Rolltalk benyttes som en vanlig PC. Du kan skrive, du kan være på Internett, bruke e-post, bruke Skype, lytte til musikk på Spotify, lese og skrive SMS…… Etter at jeg ble sittende i rullestol ble det ordnet slik at jeg kunne åpne ytterdøra til leiligheten vår ved hjelp av en fjernkontroll jeg hadde hengende rundt halsen. Dessuten kunne jeg ved hjelp av denne fjernkontrollen og et system bestående av mikrofon og høgtaler, snakke med de som stod utenfor ytterdøra og ringte på. Da jeg ikke lenger var i stand til å betjene denne fjernkontrollen, ble funksjonene i den lagt inn på Rolltalk slik at jeg også kunne styre disse ved hjelp av hodemusa og fingerbryteren.

Sommeren 2010 måtte jeg begynne å bruke elektrisk rullestol for å kunne forflytte meg. Rullestolen betjente jeg ved å bruke en joystick festet på armlenet. Selv om jeg da hadde betydelige lammelser i armene, hadde jeg fremdeles så mye muskelkraft at dette var mulig å få til. Etter hvert har nesten all muskelkraft i armene forsvunnet. Det eneste som gjenstår er evnen til å bevege noen av fingrene. Da har det blitt vanskeligere å bruke joysticken for å betjene den elektriske rullestolen. Men Rolltalk ga nye muligheter. Hjelpemiddelsentralen fikk montert en dataenhet på rullestolen, og vips så kunne jeg betjene den med Rolltalk. Jeg styrer da rullestolen ved hjelp av hodemusen og fingerbryteren. Ved å vri på hodet kan jeg plassere musepekeren på pilsymboler på skjermen. Disse pilene indikerer ønsket kjøreretning for rullestolen. Når musepekeren er plassert over ønsket kjøreretning holder jeg trykk på fingerbrytere. Da forflytter rullestolen seg. Jeg kan også variere stolens hastighet ved hjelp av hodemusen og fingerbryteren. På samme måte kan jeg dessuten regulere stolens innstillinger: Ryggstøtte, fotplate, høyde og tilting. For å kunne variere har jeg som tidligere nevnt flere typer fingerbrytere å bytte mellom. Hvor langt jeg greier å kjøre er avhengig av min dagsform, men rullestolen min har også ledsagerstyring slik at andre kan hjelpe meg ved behov.

Jeg har også en bladvender som hjelpemiddel. Med den er jeg i stand til å lese vanlige papirbøker. I utgangspunktet betjenes den med en fingerbryter. Nå har jeg også fått den koblet opp mot Rolltalk slik at jeg kan bla i bøker ved hjelp av hodemusen og fingerbryteren der. Når den tid kommer kan jeg bruke bladvenderen ved hjelp av dwell-funksjonen og øyestyring i Rolltalk.

Hodemus og fingerbryter er det jeg nå benytter meg av for å utnytte alle de mulighetene Rolltalk gir. Dersom jeg totalt mister all førlighet i fingrene slik at jeg ikke lenger har mulighet til å bruke fingerbryter, finnes det likevel mulighet til bruke Rolltalk. Da brukes en såkalt dwell-funksjon. Da brukes kun hodemusen. Ved å holde musepekeren over et symbol eller en tast på skjermen klikkes det automatisk etter et valgt tidsrom, for eksempel 1, 5 sekund. Pr. dato har jeg ikke behov for å bruke denne funksjonen, men den er lagt inn på min Rolltalk slik at den er klar for bruk. Og jeg har prøvd den litt slik at jeg vet hvordan det fungerer, slik at jeg er klar for å bruke den når behovet er der. Dersom jeg også skulle miste evnen til å bruke Rolltalk ved hjelp av dwell-funksjonen, finnes det enda en mulighet for å benytte seg av Rolltalk som kommunikasjonshjelpemiddel og omgivelseskontroll. Det skjer ved å benytte øyestyring av Rolltalk. Da styres Rolltalk-funksjonene ved hjelp av øyeblunk. For å kunne benytte seg av dette er det nødvendig med en betydelig programmering av Rolltalk. Så langt jeg har forstått er det dessverre ikke mulig å styre elektrisk rullestol ved hjelp av Rolltalk når en kun benytter dwell-funksjonen eller øyestyring. Dette på grunn manglende sikkerhetskrav ved rullestolkjøring. Det må finnes trygge måter å stoppe rullestolen på. Men den teknologiske utviklingen i våre dager er rask, så på dette området kan det fort skje nyvinninger.

Som jeg allerede har nevnt greier jeg pr. dato å benytte meg av de muligheter Rolltalk gir ved å benytte meg av hodemus og fingerbryter. Men jeg er såpass realistisk i forhold til utviklingen av min ALS-diagnose at jeg i fremtiden er klar over at jeg vil få behov for å benytte dwell-funksjonen og øyestyring for best å benytte mulighetene Rolltalk gir. Derfor prøver jeg å være mest mulig proaktiv og forberede meg på dette. Dette har jeg først og fremst gjort ved å skaffe meg informasjon via internett, i tillegg til å trene på dwell-funksjonen som allerede er installert på min Rolltalk.

Ved å få ta i bruk en Rolltalk har jeg fått anledning til å opprettholde en livskvalitet som ellers ikke ville vært mulig med de funksjonsnedsettelser som sykdommen har ført til. Rolltalk er blitt en god venn som jeg er avhengig av å bruke hver eneste dag. Den aktiverer meg slik at jeg slipper å bli sittende uten å ha noe å beskjeftige meg med. Dette er svært viktig i forhold til å fokusere positivt på det du fremdeles kan, og ikke bli for opphengt i det du ikke lenger er i stand til å gjøre. Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale bruk av Rolltalk til alle andre som på grunn av funksjonsnedsettelser får problemer med kommunikasjon og omgivelseskontroll. Henvend deg til det kommunale hjelpeapparatet, for eksempel ergoterapeut, de skal og kan hjelpe deg til å komme i kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral som har kompetanse om og oversikt over hva som finnes av aktuelle hjelpemidler. Ergoterapeuten kan videre hjelpe deg med å søke om hjelpemidlene du føler du har behov for.