NO-ALS studien

Her kan du holde deg oppdatert på nyheter som er relatert til NO-ALS studien. 

Vi holder siden oppdatert forløpende, så gjerne kom innom her for å lese mer. Du kan også melde deg på nyhetsbrev til høyre for å få nyheter direkte på e-post. 

Nevrodegenerasjon

Til sammen rammer nevrodegenerative sykdommer som Parkinson, Alzheimer og amyotrofisk lateral sklerose (ALS) mer enn 100 000 mennesker i Norge og 100 millioner i verden. Det er forventet at antallet kommer til å dobles de neste tjue årene. Per i dag finnes det ingen behandling som kan bremse eller forebygge utviklingen av disse sykdommene.

Neuro-SysMed har to overordnede mål innenfor nevrodegenerative sykdommer: 1. Utvikle nevroprotektive behandlinger, det vil si behandlinger som kan bremse nervecelledøden og forsinke eller forebygge sykdomsutviklingen. 2. Dele inn pasienter med nevrodegenerative sykdommer i undergrupper ut fra sykdomsårsak og behandlingsrespons, og utvikle persontilpassete behandlinger. Innenfor nevrodegenerasjon har vi nylig fullført en pilotstudie og tre kliniske studier pågår og er åpne for deltakelse, samt ytterligere to studier vil snarlig starte inklusjon. STRAT-ALS er en oppfølgingsstudie som, på linje med STRAT-PARK, har som formål å dele inn pasienter med ALS i undergrupper etter mulige forskjeller i årsaksforhold, slik at skreddersydd behandling kan utvikles og testes.

Studien er planlagt til å begynne i 2022 og skal totalt rekruttere 50 ALS pasienter og 20 kontroller

Kontaktperson: Ole-Bjørn Tysnes

ole-bjorn.tysnes@helse-bergen.no

 

Professor Ole-Bjørn Tysnes:

– Den norske forskningen på ALS den mest aktuelle og spennende.

(20.10.21) Ole-Bjørn Tysnes er professor ved Haukeland universitetssykehus. Styremedlemmene Marit Stensen og Mona Bahus i ALS Norge, har stilt ham noen spørsmål om forskningen på ALS.

Ole-Bjørn Tysnes, hvor langt er forskningen kommet internasjonalt og nasjonalt knyttet til en behandling i per nå. Er det eksempelvis enkelte områder i forskningen som er mest lovende, eksempelvis arvelig ALS. Hva er hovedutfordringene?

– ALS forskningen er avansert, men vi har dessverre ikke hatt gjennombrudd på effektiv behandling ut over Rilutek som har en svareffekt, svarer Tysnes. – Edaravone har i beste fall en svært beskjeden effekt.

– Det mest spennende er genetisk forskning på tilfeller med arvelig ALS. Det går studier på sjeldne varianter av arvelig ALS. Dette er grunnen til at vi i Norge har etablert GAIN studien. Vi ønsker at tilfeller med slik sjelden arvelig ALS skal få tilgang til studier som mest sannsynlig vil komme i løpet av 1-2 år.

Hvor stor andel av genetikken knyttet til arvelighet er kartlagt og kan oppdages. Er det et anslag på dette?

– Det er slik at 5 til 10% av alle ALS-tilfeller dreier seg om arvelig ALS. De er som oftest til stede i hver generasjon. I tillegg er den en del tilfeller av sporadisk ALS som har «ALS gener». Det er mulig at også disse tilfellene har ALS på grunn av den såkalte genfeilen. Totalt har mellom 10 og 15% av alle ALS-tilfeller en slik genfeil.

Hvem skal tenke eventuelt ikke tenke på arvelighet?

– Dersom man har førstegenerasjons slektninger med ALS, skal en tenke på om en selv har den arvelige varianten av tilstanden. Andre skal ikke bekymre seg for om de har arvelig ALS. Dersom vi får tilgang til ny behandling for undergruppe av arvelig ALS, kan vurderingen bli annerledes.’

Hva senker risikoen for ALS – hva kan/bør vi gjøre som enkeltpersoner for å senke risikoen? Særlig viktig er det at det klargjøres hva man skal gjøre knyttet til at for eksempel overvekt beskytter. Det samme kan gjelde hard fysisk aktivitet.  Det er jo som kjent noen folkehelseutfordringer man også må tenke på.

– Det finnes per i dag ingen muligheter for å senke risikoen for ALS. ALS er noe hyppigere hos slanke individer og hos de som driver mye idrett og fysisk aktivitet, men en kan ikke bruke dette for å redusere risikoen.

Det blir ofte sagt at deltakelse i forskning er viktig. Hva kan man gjøre om man vil være med?

– Det er enkelt å bli ned i NO-ALS studien, svarer professor Tysnes. Ta kontakt med nærmeste nevrolog. Det er vanskeligere å bli med i industridrevne studier. I så fall må en reise til et sykehus i utlandet som deltar i et slikt studium.

Det vises ikke sjelden til ny og påstått lovende forskning i utlandet. Hvordan skal vi tenke rundt dette? Skal vi sjekke legemiddelverket eller snakke med nevrologen? Vi er jo som kjent desperate, så vi vil jo gjerne finne den riktige kuren?

–  Det er ingen spesielt lovende forskning i utlandet, sier Tysnes. –Jeg vet ikke om noe studium som er mer aktuelt og spennende enn NO-ALS studien. Et unntak gjelder kanskje for genbehandling ved sjeldne former for arvelig ALS.

Vi takker professor Tysnes for samtalen. Har du flere spørsmål knyttet til ALS og forskningen? Send en e-post til Mona, så tar vi dem opp med den forskeren du ønsker vi skal spørre, og kanskje andre forskere også. Du kan støtte forskningen på ALS ved å gi penger til ALS Norge.

 

Marit og Mona

(15.09.2021) Det er fortsatt har ledige plasser for screening i legemiddelstudien for Masitinib nå i høst, denne er også for dere med familiær ALS. Men det er for de som oppfyller kriterier, eks. ikke mer enn 2 år siden diagnose og må oppfylle en del andre kriterier. Les mer her. 

(15.09.2021) NO-ALS og Masitinib studien her de to aktuelle studiene i Norge. Langtidsdata på Masitinib ble publisert i sommer, se vedlegg.

(15.09.2021) Det er kun legemiddelfirmaer som jobber med genterapi studier. Vi har fått tilgang og Legger ved aktuelle STUDIER. Den studien som er kommet lengst er mot SOD-1. Derimot bare komme til fase 1 (utført) for pasienter med C9orf-72 mutasjonen. Vi og OUS venter spent om denne blir utvidet til fase 2.

Det er selvsagt mulig at noen av sykehusene i Norge vil kunne delta i utprøvingen av genterapi studien C9orf72 hvis det blir aktuelt, litt avhengig av resultat fra fase 1/2 studier.

SOD-1 pasienter har hatt mulighet å delta i fase III studiene i Sverige/Danmark. Dere Kan kontakte Biogen. De er mest ute etter rask progressive SOD-1. Snakk med din nevrolog om dette.

Neuro-SysMed oppdaterer studiebeskrivelsen

(18.08.21) Administrasjonssjef Magnus Alvestad i Neuro-SysMed, meddeler at de etter å ha fått forlengelsesstudiet godkjent, nå har oppdatert studiebeskrivelsen på nettsiden. Denne lyder nå blant annet slik:

NO-ALS er en placebokontrollert studie som har formål å undersøke om tilskudd av nikotiniamid-ribosid (NR) kombinert med pterostilben forsinker sykdomsprogresjonen ved ALS. Studien rekrutterer pasienter fra hele Norge og er planlagt avsluttet i 2023. Pasienter får aktivt medikament eller placebo i et år. Vi trenger 180 pasienter i studien for å kunne påvise effekt dersom effekten av medikamentet er svak. Ved sterk effekt vil det være tilstrekkelig med 90 pasienter. Ved gjennomført studie vil pasienter få tilbud om å gå inn i en åpen studie hvor alle får aktivt medikament. Det er vanskelig for ALS pasienter å delta i et placebo kontrollert studium. Med forlengelsesstudiet vil alle pasienter kunne få tilbud om aktivt medikament etter et år i NO-ALS studien.

Alvestad uttaler at studieledelsen håper endringen vil motivere pasienter til inklusjon i NO-ALS studien og til å holde ut det året studiet varer.  – På denne måten vil vi raskest mulig få vite om behandlingen er effektiv, avslutter han. 

Hvorfor trenger studier å være placebokontrollerte?

(26.07.21) Professor Tysnes ber deltakerne i studien om å «holde ut», selv om en deltakers preparat ved en feil avsløres som placebo. Uten en placebokontrollert studie vil vi aldri få vite om NR/Pt vil kunne bremse sykdomsutviklingen ved ALS. Samtlige deltakere får aktiv medisin etter å ha gjennomført et år i NO-ALS studien.

NO-ALS-studien anvender en velkjent forskningsmetode der en gruppe får et aktivt medikament, mens en kontrollgruppe får et ikke aktivt medikament, et såkalt placebo-preparat. Det hender at pasienter blir klar over at de har fått placebo-medisin og derfor trekker seg fra studien. Professor Ole-Bjørn Tysnes har i en henvendelse til ALS Norge bedt om at deltakerne i pasientgruppen «holder ut», selv om dette skjer.

Tysnes har slik vi informerte om i juni 2021, fått godkjent en forlengelsesstudie hvor alle pasienter som har gått gjennom 1 år i den placebokontrollerte NO-ALS studien, vil få tilbud om å gå inn i en forlengelse hvor alle pasienter får aktivt medikament.

Mona Bahus i ALS Norge har tidligere på vegne av pasientene, stilt spørsmål om hvorfor ikke alle ALS-pasienter bare kan få det aktive medikamentet i studier, slik at de ikke risikerer å komme i placebogruppen.

Professor Tysnes svarte da blant annet dette:

«Medikamenter mot sykdommer kan komme frem på flere måter. Det vanligste er at medikamenter kommer frem fra kunnskap om hva som fører til den aktuelle sykdommen. Gjennom slik kunnskap produseres preparater som en mener vil kunne stoppe eller virke positivt på sykdommen på en eller annen måte. Medikamenter kan også tilfeldig vise seg å ha effekt på andre sykdommer enn det en hadde tenkt, slik at preparatet kan få utvidet indikasjon.

I NO-ALS studien forsøkes ut et medikament som vi ikke vet om har effekt på ALS. Det er da nødvendig å sammenlikne sykdomsutviklingen hos de som får aktivt stoff med de som får placebo. Dersom vi kan vise at sykdommen utvikler seg forskjellig i disse gruppene, har vi vist effekt av preparatet.»

Så kan man spørre seg om hvorfor en ikke bare kan gi det aktive stoffet til alle pasienter. De som kjører NO-ALS studien mener jo at forsøksmedisinen kan ha effekt og kjører derfor NO-ALS studien. Dette har Tysnes forklart slik:

«Årsaken er at vi ikke kan vite om preparatet er effektivt før vi har data fra den placebokontrollerte studien. Det er svært usannsynlig at forsøksmedisinen stopper eller reverserer sykdommen slik at effekten er åpenbar. Det sannsynlige er at preparatet kan bremse sykdommen. Derfor trenger vi den placebokontrollerte studien for å kunne vise effekt.»

Men hvorfor kan man ikke velge ut unge pasienter med svært alvorlig forløp, slik at disse kunne få «aktivt medikament»?

Ifølge professor Tysnes er det tre årsaker til at dette ikke lar seg gjøre:

  1. For det første ville det gi en seleksjon av pasienter i den placebokontrollerte studien. Dette ville redusere muligheten for å vise effekt av behandlingen.
  2. Pasienter ville da alle ønske å være med i gruppen hvor alle fikk aktiv behandling. Dette ville forsinke og hindre rekrutteringen til den placebokontrollerte studien. Det ville være etisk betenkelig å la pasienter gå i en placebokontrollert studie dersom en også hadde en studie hvor alle fikk aktivt medikament.
  3. Dersom vi likevel skulle klare å påvise effekt av behandlingen i den placebokontrollerte studien, ville det skape problemer for pasienter i gruppen som ikke var med i studien. Myndigheter ville ikke tillate registrering av medikamentet for andre enn gruppen pasienter som tilsvarer de som hadde deltatt i den placebokontrollerte studien.

Regional etisk komite godkjenner forlengelssestudien

(30.06.21) Forlengelsesstudien er godkjent, slik at alle NO-ALS-pasienter som fullfører ett år i NO-ALS-studien, vil få tilgang til aktiv substans i forlengelsesstudien. Dette meddelte professor Ole-Bjørn Tysnes på Facebook 30. juni 2021. Tysnes skrev videre at «For meg som har arbeidet med ALS pasienter i over 30 år, er det fantastisk at det endelig er mulig for ALS pasienter å delta i studier på medikamenter som vi håper kan ha effekt på sykdomsutviklingen.»

Pasienter søkes til klinisk behandlingsstudie

(10.06.2021) Overlege, professor dr. med Ole-Bjørn Tysnes ved Haukeland universitetssykehus, minner om at NO-ALS studien rekrutterer ALS-pasienter. Formålet med studien er å undersøke effekten av nikotinamid ribosid og pterostilben på symptomutvikling.

Det som etterspørres er nydiagnostiserte pasienter («studiearm 1», se nedenfor). I denne gruppen vil to av tre pasienter få aktivt medikament, mens en av pasientene får placebo. Det er viktig å komme i gang i studiet så tidlig som mulig etter diagnose.

Etter gjennomført ett år i NO-ALS studien, vil alle pasienter få tilbud om aktivt medikament (ingen placebogruppe). Dette fortsetter godkjenning fra Regional etisk komite (REK).

Ta kontakt med Ole-Bjørn Tysnes ved Haukeland (55 97 50 00) som nærmere vil forklare hvordan du skal forholde deg. Ring gjerne også Mona Bahus i ALS Norge på 98 83 62 21, dersom du har andre praktiske spørsmål av enhver art.

Fakta om NO-ALS studien:

NO-ALS studien gjennomføres ved mange større nevrologiske avdelinger i Norge. Den ledes fra Neuro-SysMed i Haukeland universitetssykehus.

Studien har to «armer». Studiearm 1 en for pasienter med nydiagnostisert ALS (mindre enn et halvt år siden diagnosen), mens studiearm 2 er for pasienter som har hatt diagnosen lengre enn et halvt år. Totalt skal det inkluderes 180 pasienter i studiearm 1.

NO-ALS studien vil rekruttere til slutten av 2024. Alle inkluderte pasienter vil motta «vanlig ALS oppfølging».

Les mer om studien på prosjektets hjemmeside.

Kom i kontakt med oss.

Vi er her for deg og dine.

Stiftelsen ALS Norge - Preståsvn.15 2030 NANNESTAD

Ring oss: 98 83 62 21

post@alsnorge.no

Share This