Likepersoner

Vi likepersoner


Vi likepersoner har alle erfaringer som pårørende og vi som er likepersoner kan mye om det praktiske ved det å leve med en i nær familie som er ALS-syk, det emosjonelle ved å bli rammet av denne sykdommen og pårørendearbeid generelt. Alle som jobber i stiftelsen har en eller annen tilknytting eller spesiell kunnskap/erfaring knyttet til ALS.

Vi har alle gjennomgått et likeperson kurs og har taushetsplikt. De fleste av oss er også av tilfeldighet helsepersonell, så vi har mye kompetanse på lover, rettighet og hvor få hjelp.

Ta kontakt med oss via kontakt oss på siden her, og du vil bli satt i kontakt med en likeperson som svarer deg innen kort tid.

Stiftelsen ALS Norsk støttegruppe har i dag 4 likepersoner:


Mona Hytjanstorp Bahus

Line Mette Teigland

Lise Stousland Flesjå

Kirsti Forsberg ( Har selv ALS diagnose)

Godkjente likepersoner for barn og unge:


Maria C. Teigland (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Sesilie Øvrebø Johansen (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Gudrun E. Moxness (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Line Didriksen Nordvang (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Mathias Olay Haglund (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Anniken Holtet (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Kjersti Aabel Tvedte (Godkjent likeperson for stiftelsen)

Pårørendekontakter

Pårørendekontakter knyttet til stiftelsen ALS Norsk Støttegruppe har deltatt på dagskurs hos oss og har signert taushetsløfte. Alle våre pårørende kontakter har selv vært eller er nær pårørende til en person med ALS.

En pårørendekontakt knyttet til ALS Norsk Støttegruppe kan fortsatt selv stå midt i sorgen. Vi tror på trøst, styrke, støtte og forståelse i det å møte et eller flere andre mennesker i samme situasjon. Det blir som en «hjelp til selvhjelp»-situasjon som kan være til glede og nytte for alle parter. Det kan være to eller flere som møtes og møtene skal foregå innenfor avtalte tidsrammer.

Dersom man trenger tettere oppfølging eller mer råd og veiledning bør man ta kontakt med en likeperson.

 

Likeperson

En likeperson knyttet til stiftelsen ALS Norsk Støttegruppe har deltatt på helgekurs hos oss og signert taushetsløfte. Han/hun har selv erfart det å være nær pårørende til en person med ALS.

Likepersoner knyttet til ALS Norsk Støttegruppe har etter å ha mistet en av sine nærmeste pga ALS, kjent på et fortsatt engasjement for ALS-saken og har et ønske om å hjelpe ALS-syke og deres pårørende.

Som likeperson har man satt seg inn i lover og regler knyttet til det å være pasient og pårørende og kan hjelpe mennesker å finne vei i «systemet». En likeperson har kunnskap om sykdommen og de ulike utfordringene som er vanlig å møte som pasient og pårørende slik at man kan være en støttespiller gjennom dette.   Våre likepersoner må være tilgjengelig for kommunikasjon via nett, telefon eller personlig møte innen rimelig tid.

 

Pårørendekontakter og likepersoner hos ALS Norsk Støttegruppe har ikke anledning til å gi faglige råd med tanke på medikamenter uansett yrkesbakgrunn.


Vi ønsker alle dere som besøker vår side velkommen!

Som likeperson har vi selv erfart det å være pårørende for en av våre nærmeste med ALS. Vi har taushetsplikt og kan hjelpe dere med råd, støtte og veiledning i forhold til det du måtte ha behov for. Nøl ikke med å kontakte oss! Vi vet at det kan være en stor utfordring å finne fram i ”helsevesen-jungelen”. Vi har kunnskaper slik at vi kan hjelpe deg med dette og fortelle deg om dine rettigheter. Dessuten har vi dyrekjøpt, personlig erfaring slik at vi forstår hva du går igjennom.


Fra oss likepersoner

Når man er blitt alvorlig syk og hele verden har falt i grus og alt er sort og håpløst, ja hva gjør man da? Da er det viktig å vite at ingen reagerer likt og at alle reaksjoner er normale. Når et menneske får en alvorlig diagnose kan det oppleves som en traumatisk krise og gi sterke psykiske reaksjoner. Kjennetegn for en krise er at tidligere erfaringer eller innlærte reaksjoner ikke er tilstrekkelig til å mestre den nye situasjonen.
Hver fase vil ha sine spesielle kjennetegn.

Sjokkfasen:

Krisens akutte fase kalles sjokkfasen og kan vare fra et kort øyeblikk til flere dager. De vanligste reaksjoner er sjokk og benektelse, en uvirkelighetsfølelse der alt foregår som i en drøm. Pasienten(og i dette tilfellet også de nære pårørende) kan gi uttrykk for sterke følelser men også føle seg handlingslammet. Reaksjonene kan føre til uro og rastløshet, hjertebank, hodepine, svette, skjelvinger, magesmerter og kvalme. Det er viktig å vite at den syke har begrenset evne til å motta, forstå og bearbeide informasjon i sjokkfasen.

Reaksjonsfasen:

I reaksjonsfasen vil angst og frykt bli intens. Den syke forsøker å finne en mening i den kaotiske situasjonen. Skyldfølelse, gråt, sinne, aggresjon, hjelpeløshet og fortvilelse er vanlige reaksjoner.

Bearbeidningsfasen:

I bearbeidingsfasen begynner den syke å bli mer fremtidsorientert igjen og kan smått begynne å forsone seg med situasjonen. Det blir naturlig å komme tilbake i tidligere sosiale roller, og mange er mer åpne for nye erfaringer.

Nyorinteringsfasen:

Nyorienteringsfasen har ingen avslutning. Hendelsene er blitt en del av livet. Mange opplever et nytt syn på tilværelsen.
Disse reaksjonene kan komme flere ganger i forhold til de forventninger og håp som dannes under forløpet av både diagnoseprosessen og behandlingsprosessen.

ALS klinikk på ditt sykehus?

Noen sykehus har en egen ALS klinikk ,For andre finnes ikke det tilbudet. Her har vi som brenner for alle som blir berørt av denne sykdommen en utfordring som vi skal jobbe for !
Men du som er syk og dine pårørende må ha hjelp, og det raskt.
Har du ALS klinikk på ditt sykehus vil du få nødvendig hjelp og oppfølging der. Det skal være mennesker rundt deg i teamet som har erfaring og kompetanse på ALS.
Dersom ditt sykehus ikke har en egen ALS-klinikk er det en mangel vi beklager på det sterkeste, og som vi vil jobbe for å gjøre noe med.
Vi vil da råde deg til å ta kontakt med sykehuset prest og/ eller krisepsykolog/ psykiater som kan og har kompetanse på kriser, sorgreaksjoner.
Eller sykepleier med kompetanse på området.Ta med deg din nærmeste, ikke vær alene. Sitt ikke alene med dine tanker og det er overhode ikke sunt og holde igjen sin frykt og sine sorg tanker. Ta kontakt med prest i ditt nærmiljø hvis du ikke har noen og snakke med.
Du kan også ta kontakt med servicekontoret i din kommune og be om samtale med psykriatisk team i kommunen.
Via servicekontoret kommer du også i kontakt med helse og omsorg tjenesten .
Vi likemenn er også her for deg og dine . Nøl ikke med å ta kontakt oss!